Prosjekt Stedsnavn i Sør-Odal
Skrevet av Aud Sættem Johnsen
29. oktober 2009
Kulturdepartementet og Universitetet i Oslo har satt i gang et pilotprosjekt som kalles Hedmarksprosjektet. Sør-Odal slekts- og historielag er invitert til å delta her i vår kommune. Prosjektet går ut på å registrere stedsnavn. Navnene skal spores opp på to forskjellige måter:
- Finne og registrere navn som allerede er skrevet ned. Her må det letes i skuffer, skap, på kart og bilder.
- Samle inn stedsnavn som ikke er registrert fra før.
Det er et stort arbeid bare å finne ut hva som er registrert fra før. Hedmark ligger dårligst an i landet med hensyn til registrerte stedsnavn. I Sør-Odal er det registrert ca. 800 stedsnavn på økonomiske kartverk. Ut i fra størrelsen på kommunen bør det finnes om lag 10000 stedsnavn her. Det er en stor oppgave å samle inn og registrere navn som mangler. Her trengs det mye bistand fra lokalkjente. Vi har kontakta mange vi vet sitter på kunnskap om stedsnavn i området vårt.
Onsdag 28. oktober arrangerte vi et orienteringsmøte på Skarnes Videregående skole. Om lag 60-70 interesserte møtte fram. Her fikk vi en orientering om prosjektet av Botolv Helleland og Beate Kraggerud fra Universitetet i Oslo.
Stedsnavn er laga muntlig, på dialekt, og er en refleks fra fortida. Folks ferdsel i naturen var grunnen til at de hadde behov for stedsnavn. Jakt, fiske, sanking og jordbruk er stikkord. Det skulle kanskje fortelles hvor en person skulle, hvor den store fisken var eller hvilket jorde som skulle høstes.
Mange stedsnavn ble borte under Svartedauden. Ellers blir navn borte når det ikke lenger er bruk for dem.Navn beskriver et sted eller bruken av området.
Helleland forklarte betydningen på en del stedsnavn i Sør-Odal. Han tok for seg de eldste navna som Odalen, Skarnes og Glomma. De noe nyere –vin gardene, og –rud gardene som er enda nyere.
Eksempel:
Glomma eller Glåma betyr bleikt skinn
Auli – Aulini – Alfr - grusletta
Føskerud – fausk – forvitra tre. Rud er rydning
Galterud kommer av mannsnavnet Galti
Helleland og Kraggerud intervjua Asgeir Krogsrud for å vise hvordan vi kan gå fram i innsamlinga. De brukte registreringsskjema og kart. Prosjektet ønsker dialektform på stedsnavna. Dagligtalen av navnet skal derfor skrives. I tillegg preposisjon. For eksempel ble han spurt: Er du på eller i ”Øverejn”? Det skal også registreres hva navnet er betegnelse på: jordstykke, skogteig, nes, gørjuvik osv. Ellers også andre opplysninger som er aktuelle i tilknytning til navnet.
De originale skjemaene og karta med innsamla opplysninger blir i Sør-Odal. Universitetet skal ha kopi. De skal etter hvert digitalisere opplysningene. Stedsnavna våre kan da knyttes til digitale kart og GPS. Bare vi nå tar vare på denne delen av lokalhistorien vår før den går i glemmeboka, er mulighetene for bruk i framtida til stede.
Det ligger an til mange kvelder med interessante historier og opplysninger. Dette er virkelig et dugnadsarbeid med mening. |
Ny bok utgitt av Sør-Odal slekts- og historielag - Sætrer og Sæterliv i Sør-Odal
Boka Sætrer og sæterliv i Sør-Odal selges på følgende steder:
Coop Prix Skarnes, Bygger'n (Odal Innkjøpslag) og Joker Slåstad.
Les mer om boka | 
